Filmprosjekt

I 3 uker skulle vi lage en reklame - eller informasjonsfilm om sandvika videregående skole. Det viste seg at det ble et spennenende prosjekt som vi likte å styre med. Vi ble delt inn i grupper og så skulle vi lage filmen. 

Arbeidsinnsatsen var vel på et ganske høyt nivå gjennom hele prosessen. Vi hadde et godt sammarbeid og snakket sammen om det vi skulle. Diskusjoner og forslag var det mye av. 

Jeg hadde med kamera og filmet hele prosjektet. Alle bidro med det de skulle, og var positive til det som ble gjort.

Litt lenger ut i prosjektet fant vi ut at vi måtte endre litt av storyen. Den var litt usammenhengende, og det var noen små feil et par steder. Så vi endret litt og det ble bedre. 

Selve resultatet kunne blitt presentert litt bedre. Det var noe lydproblemer, og handlingen kunne blitt litt mer sammenhengene. Men jeg er fornøyd med det vi fikk til siden vi var 6 stykker.  

For å få et bedre resultat neste gang, burde det være grupper på fire og fire. Det ble litt mange med seks stykker. 

"When you belive" av Leon Jackson

“When You Believe”
Singel av Leon Jackson fra albumet Right Now (UK utgaven)
Gitt ut	16 Desember 2007 (Digital nedlasting) 19 Desember 2007 (CD singel)
Format	CD singel, nedlasting
Spilt inn	2007
Sjanger	Pop ballade
Lengde	4:16
Tekst	Stephen Schwartz

Sunget av Leon Jackson. Sangen er fra albumet "Right Now". Målgruppen for denne sangen er vel egentlig alle, men kanskje mest for de i yngre alder fra rundt 15-25. Det er fordi sangen handler om at du må tro på det du vil, for da kan det umulige oppnås. Og det er i denne alderen mange mål settes og drømmer oppstår. 

Sangen handler om at man må ha tro. Har man tro og virkelig står for det man mener, kan mirakler skje. There can be miracles when you believe. Det kommer ganske rett fram. Det er lett å tvile på ting, men man må gå inn for noe, og tro at man kan klare det.

Man kan ikke vente på at noen skal si eller gjøre noe for deg. Man må selv ta initiativet og gå inn for det man tror på. For å klare noe stort, må man ha tro på seg selv og det man driver med. Ingen vil gjøre jobben for deg, så man må gå inn for og ha tro på det man selv mener og vil.

Musikkvideoen var det han selv som lagde. Videoen handler om hans opplevelser gjennom X-factor. Den er enkel og ikke så avansert. Leon står i midten foran en stor projektor som viser forskjellige bilder av landskaper. I filmen er det også lagt inn flere klipp fra hans opphold i X-factor, fra hans første audition til han ble kåret til vinner av X-faktor i Storbritannia. Dommerne ble også vist fram i musikkvideoen.

Det er en fortellende video, fordi Leon synger om å tro på noe. Han melde seg på konkurransen i håp om å vinne. Gjennom hele konkurransen hadde han tro på seg selv, og sto på, og det endte med at han vant. Historien har en sammenheng. Han synger foran en projektor, og hopper til klippene fra X-factor som vises i kronologisk rekkefølge. Sangen og musikkvideoen har en viss sammenheng. Sangteksten går ut på å ha tro på noe, og i musikkvideoen vises det at han tror på seg selv, og kommer seg videre.

I videoen er Leon sentral og det handler om han og litt om hvordan han kom seg videre i X-factor. Men vi møter også en del andre personer i klippene som er flettet inn i historien, bl.a. Simon Cowell, Sharon Osbourne, Dannii Minogue, Louis Walsh, Dermot O'Leary og Rhydian Roberts.

I bakgrunnen på projektoren vises det landskap som fjell og skyer i klart og fint vær. Stemningen blir da litt rolig og avslappende. Det virker som om man er med på en tur innover fjellet og opp i skyene. Skal man tro, må man tro stort.

Vinklingen er sett fra Leon sin side. I klippene viser det følelser og reaksjoner som han får under konkurransen. Når han synger foran projektoren vises bare fremsiden hans mens han står og synger og beveger seg smått rundt. Han synger på scenen til der hvor X-factor deltakerne synger.

Min vurdering av sangen er at den setter deg i godt humør. Den er litt sammenhengende med videoen der han viser sin tro og sitt mål. Oppmerksomheten er rettet mot han og litt på dommernes syn på han. Sangen er godt sunget og videoen passer etter min mening.  

Lyrics.

Photostory av Lille Norge av Erik og Kriss

Lille Norge Lyrics av Erik og Kriss

Denne sangen vil jeg si fremhever Norge og tar opp flotte minner. Selv om Norge er så lite, er det et veldig flott land med en stor historie som har forandret verden. Norge er spesielt på mange områder, og noen av de kommer fram i teksten. F.eks. da Norge van over Brasil i fotball, da vi senket Blücher i 1940 og Gro Harlem Brundtland nevnes.

Teksten har mye rim og rytme, så den blir fengende og spennende. 

Det er rapp, så det er ganske vanlig med disse virkemidlene. 

Filmen er en avlastning siden bildene forklarer teksten. Noen av bildene nevnes ikke i teksten, men de fremhever Norge i en positiv setting, noe sangen handler om. 

Bildene er tatt fra google og nyhetsartikler. Legg merke til at bildet av da Tore Andre Flo ble dratt i skjorten, er et historisk bilde. Her er en nyhetsartikkel om kampen.

"Jungelboken" i Teater

På Det Norske Teateret i Oslo, kan var vi å så på "Jungelboken", den moderne versjonen. Denne versjonen var i nyere tid der menneskene hadde trukket ut på landet i søk om bedre leveforhold. Dyrene ble da truet vekk, og da bestemte de seg for å flytte inn i byen, som de kalte asfaltjungelen. 

     

Workshop

Det første som skjedde den dagen (3. desember 08), var at vi hadde workshop. På workshop fortalte han som spillte Mowgli, litt om seg selv og om selve teateret. Historien han fortalte om seg selv var meget sterk, og innehold mye motgang. Hvordan barndommen hans var og hvordan ting påvirket han opp gjennom årene. Han fant ut at lidenskapen hans lå i dans. Breaking var det han ble veldig inspirert av og trente veldig mye. Senere i livet gav det uttelling da han tilfeldighvis kom innom et sted der de trente på breaking. Han bestemte seg for å bli med, og trente der dag og natt. Etter et par år, ble han med i på dansefeber og vant hele konkurransen.

Forestillingen

Selve forestillingen var veldig spesiell med mange små komiske endringer på historien. Alle var dyr i forestillingen, og klærne passet relativt godt. Mye dansing og komedie gjorde så det var vanskelig å se vekk. Det var mange som lo gjennom store deler av forestillingen, underholdt til det maksimale. Alt i historien passet, og de fanget oppmerksomheten din ved å ha med kjennetegn fra andre filmer som "Kill Bill", og at settingen var i forlatte Oslo ved det nye operahuset. 

Høy presisjon i danseteknikker og fengende musikk gjorde det mer spennende og underholdene. I stykket, benyttet dyrene seg av mange forskjellige aparater, som sverd, en pistol og kniver. Alt var godt sveiset inn i stykket. Kampscener var veldig godt planlagt og utrolig spennende.

Skuespillerne

Mowgli var den beste til å danse og hadde mange morsomme dansetrekk som alle likte. Baloo var den mest komiske av dem alle. Utstyrt med boksehansker og blå klær var veldig komisk å se på. Personligheten som han hadde i stykket var mer komisk rettet enn i den orginale versjonen. Kahn, slangen, var utstyrt med samurai sverd og gule klær med en sort stripe over, som i "Kill Bill" filmen. Shere Kahn hadde hanekam og stramme klær med kniver i ermene i jakken hans.

 

Jeg anbefaler å se teaterer på det sterkeste! Det er spektakulært og underholdene. Fra 11 år og oppover.

Mikronoveller

I aftenposten står er det en artikkel om mikronoveller. Jeg syntes det er en god ide å ha noen mikronoveller. De kan si en lang fortelling med bare seks ord, noe som er inspirerende. Det å lage en mikronovelle er ikke så vanskelig heller og man kan la fantasien løpe løpsk mens du skriver. 

Ernest Hemingway  var den første som klarte det, og han laget en novelle som ble hans personlige favoritt:

"For sale: Baby shoes, never worn"

Utifra en setning med seks ord kan man lage en god fortelling eller en litt lengere novelle. Det er mange muligheter og jeg syntes at mikronoveller er noe man byrde ha mer av.

Artikkelen som beskriver mikronoveller, finner du her

Og mine egne to geniale mikrovoveller:

Den engelske:

They took it "little" too seriously

Den norske:

"Jorda er liten, universet er stort"

"Himmelfall" Filmanmeldelse

Film: "Himmelfall"

Anmeldelse av filmen

Filmen "Himmelfall" er filmen på Sollihøgda og har en merkelig, men god handling. Det er den første bergenserfilmen på mange år, og den er veldig god også. Den handler om personer som er litt på siden i samfunnet og er annerledes. Filmen kan få deg til å gråte litt og le litt. Hovedpersonene Reidar (Kristoffer Joner) og Juni (Mari Bonnevie) har begge problemer, og Reidar prøver å hjelpe Juni til å ikke å ta livet av seg. Juni søker kjærligheten, men slår folk som kommer i kontakt med henne og ser ikke noe håp i enden av tunellen. 

Filmen har også andre biroller som spilles genialt. Moren til Reidar som er senil og ender opp med å tusle rundt med den døde hunden hennes slepende etter seg i snøen. Det er morsomt, men på en litt trist måte. I filmen er det også en taxisjåfør som småsvindler og en koreaner er på rømmen for å unngå utvisning. Filmen er god, så gå å se den!