"Jungelboken" i Teater

På Det Norske Teateret i Oslo, kan var vi å så på "Jungelboken", den moderne versjonen. Denne versjonen var i nyere tid der menneskene hadde trukket ut på landet i søk om bedre leveforhold. Dyrene ble da truet vekk, og da bestemte de seg for å flytte inn i byen, som de kalte asfaltjungelen. 

     

Workshop

Det første som skjedde den dagen (3. desember 08), var at vi hadde workshop. På workshop fortalte han som spillte Mowgli, litt om seg selv og om selve teateret. Historien han fortalte om seg selv var meget sterk, og innehold mye motgang. Hvordan barndommen hans var og hvordan ting påvirket han opp gjennom årene. Han fant ut at lidenskapen hans lå i dans. Breaking var det han ble veldig inspirert av og trente veldig mye. Senere i livet gav det uttelling da han tilfeldighvis kom innom et sted der de trente på breaking. Han bestemte seg for å bli med, og trente der dag og natt. Etter et par år, ble han med i på dansefeber og vant hele konkurransen.

Forestillingen

Selve forestillingen var veldig spesiell med mange små komiske endringer på historien. Alle var dyr i forestillingen, og klærne passet relativt godt. Mye dansing og komedie gjorde så det var vanskelig å se vekk. Det var mange som lo gjennom store deler av forestillingen, underholdt til det maksimale. Alt i historien passet, og de fanget oppmerksomheten din ved å ha med kjennetegn fra andre filmer som "Kill Bill", og at settingen var i forlatte Oslo ved det nye operahuset. 

Høy presisjon i danseteknikker og fengende musikk gjorde det mer spennende og underholdene. I stykket, benyttet dyrene seg av mange forskjellige aparater, som sverd, en pistol og kniver. Alt var godt sveiset inn i stykket. Kampscener var veldig godt planlagt og utrolig spennende.

Skuespillerne

Mowgli var den beste til å danse og hadde mange morsomme dansetrekk som alle likte. Baloo var den mest komiske av dem alle. Utstyrt med boksehansker og blå klær var veldig komisk å se på. Personligheten som han hadde i stykket var mer komisk rettet enn i den orginale versjonen. Kahn, slangen, var utstyrt med samurai sverd og gule klær med en sort stripe over, som i "Kill Bill" filmen. Shere Kahn hadde hanekam og stramme klær med kniver i ermene i jakken hans.

 

Jeg anbefaler å se teaterer på det sterkeste! Det er spektakulært og underholdene. Fra 11 år og oppover.

Mikronoveller

I aftenposten står er det en artikkel om mikronoveller. Jeg syntes det er en god ide å ha noen mikronoveller. De kan si en lang fortelling med bare seks ord, noe som er inspirerende. Det å lage en mikronovelle er ikke så vanskelig heller og man kan la fantasien løpe løpsk mens du skriver. 

Ernest Hemingway  var den første som klarte det, og han laget en novelle som ble hans personlige favoritt:

"For sale: Baby shoes, never worn"

Utifra en setning med seks ord kan man lage en god fortelling eller en litt lengere novelle. Det er mange muligheter og jeg syntes at mikronoveller er noe man byrde ha mer av.

Artikkelen som beskriver mikronoveller, finner du her

Og mine egne to geniale mikrovoveller:

Den engelske:

They took it "little" too seriously

Den norske:

"Jorda er liten, universet er stort"

"Himmelfall" Filmanmeldelse

Film: "Himmelfall"

Anmeldelse av filmen

Filmen "Himmelfall" er filmen på Sollihøgda og har en merkelig, men god handling. Det er den første bergenserfilmen på mange år, og den er veldig god også. Den handler om personer som er litt på siden i samfunnet og er annerledes. Filmen kan få deg til å gråte litt og le litt. Hovedpersonene Reidar (Kristoffer Joner) og Juni (Mari Bonnevie) har begge problemer, og Reidar prøver å hjelpe Juni til å ikke å ta livet av seg. Juni søker kjærligheten, men slår folk som kommer i kontakt med henne og ser ikke noe håp i enden av tunellen. 

Filmen har også andre biroller som spilles genialt. Moren til Reidar som er senil og ender opp med å tusle rundt med den døde hunden hennes slepende etter seg i snøen. Det er morsomt, men på en litt trist måte. I filmen er det også en taxisjåfør som småsvindler og en koreaner er på rømmen for å unngå utvisning. Filmen er god, så gå å se den!